Et sted jeg drar tilbake til: Mustafas, Berlin

På en gate ved Mehringdamm U-Bahn stasjon i Berlin, ligger det ei lita bu. Heldigvis er den lett å få øye på fordi det alltid er lang kø foran den.

Den som venter på noe godt...

Döner et tyskernes variant av kebab. Mange steder i Berlin vil nok si at de har byens beste. Jeg har uansett funnet min perle. Berlinerne kåret den til byens beste i 2011. Her er alt ferskt. Kombinasjonen av nydelige grønnsaker, stekt potet, gode sauser, ferskt kyllingkjøtt og fetaost gjør dette til gourmet selv om det er mat rett fra gata, fast food og veldig billig. Og bare så det er sagt: dette kan ikke sammenlignes med norsk kebab. Folk som til vanlig ikke liker kebab har fått en heftig god opplevelse hos Mustafas.

De gangene jeg har vært her har det vært veldig lang kø. Men det er en kiosk som ligger ved siden av. Her er er det mulig å kjøpe seg noe å drikke som kan nytes i køen til Mustafas. Et godt tips: bestill med alt på!

Sted: Mustafas Gemüse Kebab, Berlin

Adresse: Mehringdamm 32

Månedens drømmereise, april 2013: Iguazu Falls, Argentina/Brasil

Månedenes drømmereise er rett og slett et sted jeg selv har vært. De praktfulle Iguazu-fallene ligger på grensen mellom Argentina og Brasil, og man kan og bør besøke fossefallene fra begge sider! De fleste fallene ligger på argentinsk side, men utsikten er bedre fra den brasilianske.

Fossefallene ligger i Iguazu nasjonalpark som er på 2500 km2. Vannmengden varierer mellom 1750 og 12 750 m3 per sekund og fallene er opptil 82 meter høye. Hele parken er veldig stor og i tillegg til å bruke tid på å ta bilder av fossefallet kan du kjøre speedbåt under fallene og se eksotiske fugler, insekter og krypdyr.

Gosh!!

Flere steder kommer du veldig tett på fallene. Enten ved å melde deg på en spedbåt-tur, som nevnt over, eller ved å gå ned flere trapper som leder deg ut til fjellhyller nær fallene.

Dette er en mektig naturopplevelse som må være en av klodens mest fantastiske!

Sted: Iguazu-fallene i Brasil/Argentina

Californication - del 3

Det er klart for siste innlegg om vår tur i California. Siste stopp er byen San Fransisco som har blitt min nye favorittby. Jeg har mange opplevelser fra byen over to år, men her kommer høydepunktene fra når vi var der første gang.

Under hele oppholdet overnattet vi hos en kamerat som bor i byen, noe som selvfølgelig gjorde oppholdet ganske spesielt. Vi fikk oppleve ting som kanskje ikke alle turister finner frem til første gang de er der.

North Beach

Bydelene i byen er spennende å vandre rundt i. North Beach byr på mange gode spisesteder, barer og butikker. Denne bydelen ble oppdaget av italienske fiskere og beat-poeter for mange år siden, og sporene fra dette er tydelige. Det er mye herlig gatekunst å se og vi besøkte legendariske italienske cafeer som Café Trieste og Tosca Café. En av USA's mest berømte bokhandlere, City Lights Bookstore, ligger også her. Her har jeg vært innom to ganger. Alene sikret jeg meg flott utsikt over byen fra Teleraph Hill og tårnet Coit Tower. Columbus Ave er hovedgaten som skjærer igjennom North Beach, men det er i sidegatene du får de beste matopplevelsene og de mest spennende butikkene. Vi likte oss i de øvre delene av Grant Ave og Washington Street.

The Mission

Denne bydelen besøkte vi veldig kort under dette oppholdet, men vi har heldigvis tilbragt mye mer tid her senere. Noe jeg er glad for.  Du vet aldri hva du kommer over i The Mission. Denne bydelen finner du de særeste byorginalene i sammen med et multikulturelt samfunn. Valencia street er kanskje den mest trendsettende gaten i hele byen med mange spennende butikker. Det er et hav av spisesteder her, fra mange forskjellige verdenshjørner. La Taqueria (2889 Mission st.) serverer den beste meksikanske maten jeg noen gang har spist.

Gatekunsten i denne bydelen er en stor severdighet i seg selv. Vi vandret rundt lenge på jakt etter gode bilder av gatekunst. Vi slappet av i flotte Dolores Park. Vi fikk ikke med oss den årlige Hunky Jesus Contest men fikk overvære tåken som lagde et lite spøkelseskip av et tv-tårn!

Golden Gate

Man kan ikke være i San Fransisco uten å besøke den mektige Golden Gate Bridge. Et fantastisk fotoobjekt både lang og nær avstand. Heldigvis kan det komme mye tåke i området rundt byen. For  synet av broen dekket i deler av tåke er helt spesielt.  Du kan både gå (tar lang tid), sykle og ta buss over broen. Vi gikk et godt stykke inn på broen og fikk en formidabel utsikt over Bay Area.

Fishermans Warf

Bryggene ved havnen tiltrekker mest turister og er egentlig en skikkelig turistfelle. Men om man synes det er gøy med seler, tivoli, sukkerspinn og familier som krangler: værsegod!

Alcatraz

Som jeg har nevnt i tidligere innlegg føler man som turist at man virkelig får valuta for pengene på ferie i USA. Det samme gjelder fengselsøya Alcatraz. En audio tour som forteller om dramatiske hendelser ved noen av USA's verste forbrytere er et must. Vi reserverte billetter på forhånd, og brukte lang tid. Det er mye å se og høre. Jeg ble rett og slett fengslet av de spennende historiene om fangene i fengselet.

Alcatraz må besøkes.

Chinatown

Litt mindre masete enn i New York. Litt mer sjarmerende. God mat til en billig penge. Man bør ta seg en tur innom Chinatown.

Husene

Ved siden av den berømte trikken er nok byen mest kjent for de smale viktorianske husene. Du kan se de flere sider. Men de er på sitt fineste ved Alamo Square. Her ligger de på rekke og rad. Vi spiste en god lunsj i Buena Vista Park med utsikt mot de berømte "Painted Ladies" som ligger rett ved.

Vår reise i California ble avsluttet med fem dager i San Fransisco. Heldigvis dro vi tilbake bare et år etterpå og brukte nesten to uker i byen. Men det får det blogges om senere.

Tur: Bilferie i USA, 2009

Californication - del 2

Vi har lagt Los Angeles og Santa Barbara bak oss og fortsetter reisen oppover Highway 1 mot San Fransisco. Det er mye å se oppover og litt vanskelig å velge ut det beste. Men flott natur, strand og severdigheter fikk vi med oss.

Solvang

Bare en kort biltur unna Santa Barbara ligger Solvang. Byen ble funnet av dansker første gang i 1911 og siden den gang har den lille byen vært bebodd av dansker og deres etterkommere. Dette er en liten koselig by for et raskt stopp. Restaurantene og butikkene i byen selger selvfølgelig dansk mat og danske produkter. Vi tilbringer kun noen får timer i denne byen før vår ferd går videre oppover H1.

Pismo Beach og San Luis Obisbo

Vi ønsker oss litt strandliv i noen dager og plukker ut Pismo Beach og området rundt. Byen rundt har litt 1950-talls retropreg, og stranden er stor og fin. Vannet grøssende kaldt! Vi strever litt med å finne overnatting i strandområdet og velger ut San Luis Creek Lodge (1941 Monterey St) i San Luis Obisbo. Stedet er en del dyrere enn det vi hadde forestilt oss, men vi hygger oss med herskapelige rom: himmelsenger, innepeis. Vi får følelsen av å bo på en hytte i de sveitsiske alper.

Vi bor herskapelig på en Lodge.

Flott solnedgang på Pismo Beach

Greit med en advarsel selvom det er lenge siden.

Rett i nærheten ligger også Avila Beach som vi besøker en dag, som ikke er så ulik Pismo Beach. Allikevel har begge områdene mange turister og her må man bare regne med overpriset mat.

Big Sur

Når vi nå fortsetter vår ferd oppover Highway 1 kjører vi igjennom fantstiske Big Sur. Dessverre ødelegger en del tåke for oss oppover på turen, men vi får med oss noe av den storslåtte naturen. Det er ingen trafikklys i Big Sur, ingen banker og når solen går ned er det kun månen og stjernene som opererer som gatelys.

Uheldigvis for oss kommer tåken når vi kjører igjennom storslåtte Big Sur

Hearst Castle

Ganske tidlig på etappen legger vi innom en anbefalt severdighet: Hearst Castle. Mediemogulen William Hearst fikk sitt slott bygd på tidlig 1900-tallet og bodde her med koner, elskerinner, tjenere og alle de spesielle dyrene som han hadde i sin egen dyrehage rett ved slottet. For å se de overdådige rommene, de fantastiske romerske badene, og de storslåtte hagene må du melde deg på en tour. Vi reserverte noen dager i forveien, men det er ikke sikkert det er et must. Som vi opplevde i LA: vi får virkelig valuta for pengene her. En overraskene fascinerende opplevelse!

Vanskelig å ikke la seg imponere av Hearst Castle

Elefantseler

Rett ved Hearst Castle, langs H1 stopper vi opp for å se de store elefantselene. Dette er et av de få stedene i verden det er mulig å se slike seler.

Vi gjør et par pit-stop oppover Big Sur før vi ankommer neste overnattingsstopp på turen oppover mot San Fransisco.

Elefantseler

Monterey

Det som drar flest turister til Monterey er det store akvariet (886 Cannery Row) som har mange forskjellige fisker og sjødyr. Vi brukte en god del timer her før vi vandret litt i de pittoreske gatene der jeg vil si at masseturismen hadde et lite preg. Vi strevde litt med å finne overnatting sentralt til ok pris og havnet derfor på et lite motellområde i utkanten av byen (N Fremont 2227). Her fikk vi en følelse av å være naboen til Norman Bates i American Psycho.

Fikk noen nye kompiser i akvariet.

En formidabel detour

Neste dag går turen til San Fransisco, men før vi ankommer byen rekker vi en fabelaktig detour. Vi spiser lunsj på Duarte's Tavern (202 States Rd) i den lille byen Pescadero. Her er det akkurat som i amerikanske westerfilmer: Sally Jo serverer pannekaker og burgere til landsbyorginaler og cowboyer. Gamlefar serverer  sterke drinker til de slitne innbyggerne ved den nedslitte baren.

Verdt en omvei: Duartes Tavern.

I ettertid har jeg tenkt at det er mye mer som vi burde kanskje fått med oss på veien oppover, som et overnattingsstopp i Big Sur, Santa Cruz, den lille byen Carmel. Men det får bli neste gang. Nå er vi klare for San Fransisco!

Tur: Bilferie i USA, 2009

Californication - del 1

Jeg har vært i California to ganger. Første gang, i 2009, la jeg og to kamerater ut på en tre uker lang ferie der bilferie i California blant annet stod på programmet. Her er første innlegg, av i alt tre, om våre opplevelser i den amerikanske staten.

Los Angeles

Fra Las Vegas ankom vi Los Angeles. Som vi hadde både lest og hørt om føltes byen veldig stor og uoversiktlig. Dette inntrykket forandret seg dessverre ikke etter å ha vært der i fire dager. Samtidig synes jeg byen mangler en del sjarm som for eksempel San Fransisco og New York har. I tillegg er byen så stor at det er vanskelig å få oversikt samt komme seg rundt til de forskjellige stedene uten bil. Det er laaaaange avstander i byen.

Allikevel tenker jeg at det er litt som med andre byer, at man må bruke tid i byen for å like den. På de fire dagene vi var der opplevde vi mye. Men ikke mer enn det aller nødvendigste. Fire dager var nok.

Siden byen er så stor som den er kan det være lurt å tenke igjennom hvor man bør bo. Hva er de gode områdene? Hva er sentralt? Vi la oss inn på hostellet Banana Bungalow (Fairfaxe ave), der vi fikk privatrom. Billig og enkelt, men allikevel veldig sentralt. Dette stedet ligger i Melrose, og Melrose Ave er like i nærheten. En gate med butikker, restauranter og barer som man faktisk kan oppdage til fots. Melrose ligger heller ikke så langt unna Beverly Hills. Vi prøvde oss på en gåtur fra hostellet vårt og til The Hills, men glemte  de lange avstandene til tross for at det er nabobydelen på kartet. Det ble en taxi hjem igjen...

En vandring i Beverly Hills kan være fint for å se rike tenåringer og for å se på klær som er for dyre til å kjøpe. 

Vår lokale lille perle av en stambar ble The Dime som ligger litt lenger ned i Fairfax ave. Her var det lite turister, mange lokale og en veldig hyggelig bartender som mikset gratis drinker til oss. I samme gate ligger legendariske Canters (419 N Fairfaxe Ave) En diner som er mest kjent for sine  besøk av kjente mennesker. Dette er blant annet Guns N´ Roses stamsted.

Hvis du bor i Melrose bor du i et fint område. Og du kan dessuten av og til  slippe å kjøre bil for å gå  på restaurant, café eller bar.

I gåavstand fra Banana Bungalow ligger den meget bra tapasrestauranten Cobras & Matadors (7615 Beverly Blvd). Her kan du kjøpe en god vin fra butikken ved siden av og ta den med inn på restauranten. Etter et raskt søk på nettet går det rykter om at restauranten skal stenge, men at eieren skal åpne en ny restaurant i samme område.

Bil er et must i Los Angeles, særlig hvis du skal være der bare i noen dager. Hvis du ikke har bil vil du ende opp med å bruke halve dager på å komme deg fra til A til B. Derfor benyttet vi alltid bil når vi skulle oppleve severdighetene.

Santa Monica og Venice Beach 

Et besøk til Santa Monica-stranden er en fin tur. Rett ved ligger også Santa Monica Pier som har en del restauranter, tivoli og snåle gatemusikanter av varierende kvalitet. Fra stranden kan du gå til tidenes freak show: Venice Beach. Her er det først og fremst menneskene som er attraksjonene: wannabee Schwartzenegger, slangemann i speedo, muskelbunter med heldekkende tatoveringer og sikher på rulleskøyter. Dette er stedet hvis du vil bli spådd, få en obskur hårsveis eller ta en ekstrem tatovering. Eller du kan gjøre som oss: observere det menneskelige sirkuset.

Mitch Buchannon var ikke på jobb denne dagen.

Star struck

Er ikke veldig stolt av det. Men en biltur med guidebok til kjendisens villaer og en GPS som finner riktig sted var litt artig. Selvfølgelig ser man ikke så mye annet enn garasjen til kjentfolket.

Keanu Reeves hadde ikke tatt inn avisen denne dagen.

Universal Studios

Temaparken til Universal Studios anbefales. Som alt annet i USA: dette er stort! Her bruker man lett en hel dag. Høydepunkter: Waterworld live show, Studio Tour på diverse filmsett, Mummy Ride (tidenes adrenalinkick for unge Borgås), Jurassic Park tømmerrenne og Terminator -show.

Tidenes dårligste film. Men vannshowet til "Waterworld" var det tommel opp for.

Sunset Blvd

Berømte Sunset Strip har vært en kjent lekeplass for natteranglere siden de tidlige 1920-årene. Her ligger de legendariske perlene på rekke og rad: Whisky-a-Go-Go (USAs første diskotek og lunsjsted for kjente rockeband), House of Blues, Rainbow Room og Viper Room (nattklubb eid av Johnny Depp).

Legendarisk sted

Hollywood 

Midt i gryta ligger Walk of fame og Kodak Theatre (der Oscarutdelingen er). Ok å se stjernenes navn på bakken, men ærlig talt: oppskrytt og en skikkelig turistfelle.

Ikke langt unna Walk of fame ligger den kjente sushirestauranten, Geisha House (6633 Hollywood Blvd), som eies av Ashton Kutcher. Maten var ok, men her handler det nok mer om å bli sett. Litt oppskrytt.

Hollywoodskiltet

En biltur opp til åsene kan føre deg til det kjente Hollywood-skiltet. Det er forbudt å komme helt nær, men du får en flott utsikt fra Hollywood Highland.En biltur oppover Mulholland Drive anbefales for enda mer utsikt over den store byen.

Santa Barbara

Hvis du skal kjøre fra Los Angeles til San Fransisco, eller omvendt, anbefales kystveien Highway 1. Mye på grunn av de små stedene underveis, men mest av alt: den fantastiske naturen. Vårt første stopp langs Highway 1 ble Santa Barbara. Denne lille byen har lenge fått tilnavnet den amerikanske riviera på grunn av de små husene med rødt tak og middelhavs-stemning. Vi la oss inn på Hotel State Street (121 State Street). Hotellet ligger kun to blocks unna stranda noe som er fint. Jernbanelinjen ligger derimot farlig nærme hotellet, og på natten fikk vi følelsen av at toget kjørte igjennom rommet vårt.

Dagene i denne byen gikk stort sett med til å ligge på stranden og slappe av. Personlig synes jeg ikke byen hadde nok sjarm til å sjarmere meg, og tenker at jeg ville ha prioritert et annet stoppested langs Highway 1 neste gang.

Etter to døgn i Santa Barbara fortsetter bilturen oppover Highway 1 mot San Fransisco. Et nytt innlegg fra Californication kommer.

Tur: Bilferie i USA, 2009

Et sted jeg drar tilbake til: Michelberger Hotel, Berlin.

Noen ganger blir nesten hotellet alene en god grunn for å reise. Jeg kan egentlig ikke si det om Berlin, som er en av mine favorittbyer. En by der opplevelsene er mange. Men at Michelberger Hotel er en fin attraksjon på reisen er det ingen tvil om. Dette hotellet har jeg bodd på tre ganger siden det åpnet i 2009, og jeg skal bo der igjen med en god gjeng i juli. Konseptet som Michelberger kjører får meg til å ville reise tilbake til Berlin igjen og igjen.

Hotellet ligger i bydelen Friedrichshain, ganske tett opp til bydelen Kreuzberg og bare et lite steinkast unna deler av muren som blir kaldt Eastside Gallery. Trikk, S-Bhan og U-Bahn går fra Warschauerstrasse stasjon som ligger to minutter unna hotellet.

Dette hotellet gjør noe genialt. Hotellet har bar og restaurant i fojaeen som er oppe 24 timer i døgnet og en stor og flott bakgård også med bar. I tillegg arrangerer hotellet konserter og konseptfester i bakgården. Det er også mulig å arrangere bursdager og lignende i bakgården. De ansatte på hotellet fikser for deg. Selvom baren inne er oppe 24 timer, er det ikke støy opp til rommene. Bakgården stenges kl. 23:00. Man trenger altså ikke å være engstelig for at nattesøvnen vil bli dårlig. Folkene som eier dette hotellet har klart å skape et hotell som legger tilrette for sosialt samvær samtidig som behovet for det private etterkommes.

Så til detaljene: Fojaeen er full av lamper lagd av magasiner. Et gigantisk fuglereir, med egg i, er plassert på taket til et lite hus som står i bakgården. Når du skal spise frokost må du vise frem en liten trefjøl med ymse mat på. Korridorer er utsmykket med merkelige motiver. Rommene er meget spesielle og full av artige detaljer. Du kan blant annet velge mellom Loft og Cozy, og hjemmesiden gir en god forklaring på hvilke behov som dekkes i de ulike rommene.

Noen flere detaljer skal jeg ikke skrive om. Det morsomme med å besøke dette hotellet første gang er nemlig å bli overrasket over alle detaljene. Du får en anelse om hvordan hottellet er ved å titte litt på den snodige hjemmesiden: http://www.michelbergerhotel.com/

Sted: Michelberger Hotel, Berlin
Adresse: Warschauerstrasse 39/40, Friedrichshain

Island: Da fotballfrua kom med vinden

Det er november 2012 og klart for langhelg på Island. Det går rykter om at et vindkast fra orkanen Sandy I USA kan komme over landet. Jeg er i det hele tatt litt usikker på om det er mulig, men reises må det uansett.

Dag 1: Mye lyd

Jeg kommer til Island sent på ettermiddagen torsdag og har et døgn alene i hovedstaden Reykjavik før reisefølget mitt kommer. Jeg sjekker inn på Guesthouse Sunna (Miðbær), som ligger meget sentralt i forhold til sentrum i Reykjavik. Det skal ikke så mye til, fordi Reykjavik er lite og man kommer seg overalt til fots. Hotellet er meget enkelt, med et hostel-preg. Men fint sted for bare å sove.

Rett ved hotellet ligger den mektige Hallgrimskirkja. Denne katedralen tok det ca 40 år å lage. Jeg tok heisen opp til klokketårnet og fikk en flott utsikt over et mørkt Reykjavik denne novemberettermiddagen. Jeg fikk et lite snev av hvor sterk vind det var over byen når jeg var oppe i klokketårnet. I det jeg stikker nesa ut av det ene vinduet får jeg pusteproblemer. Det hviner samtidig i tårnet.

Det er ikke dumt å ha denne kirka som nabo.

Denne helgen er det Iceland Airwaves i byen. Dette er Islands desidert største musikkfestival med mange artister på plakaten. De fleste cafeene og utestedene har enten artister eller diverse DJ's på scenene. Vi visste ikke dette før vi dro og har derfor ikke billetter til noen konserter. Jeg vandrer ned hovedgaten Laugavegur og glemmer et øyeblikk at det er vindfullt fordi jeg er mer opptatt av å komme meg forbi alle menneskene som er klare for musikkfestival.

Tid for mat. Målet er den beryktede burgersjappa Hamburgarabúllan (Geirsgata 1). Denne lille bua som ligger rett ved havnen er veldig populær blant islendinger. Burger'n er saftig og god, pommes frites gyldne. Men en favoritt? Litt usikker.

Islendingene mener at denne bula lager de beste burgerne

Barene er stapp fulle av mennesker på grunn av festivalen så dagen avsluttes på den eneste puben i byen. Det skal være hipt å gå ut på Island. Derfor er det egentlig deilig å slappe av med ordinære folk på helt ordinære Ölstofan (Vegamótastigúr 4).

Dag 2: Pølse og slåbrok 

Dagen starter med å jobbe seg frem. For nå er vinden enda sterkere og ustødige gamle mennesker har problemer med å holde seg på beina i gatene i Reykjavik. Samtidig som en frokost inntas på Café Paris (Austurstræti 14) blåser et helt tak av på nabobygningen. Det deler seg, og rett og slett jager folk bortover gata. Når jeg har kommet meg over sjokket, og går mot hotellet, prøver et veiskilt å jage meg litt.

Ute er det ikke mulig å gjøre noe. Hva gjør en kar da i påvente at reisefølget skal komme? Han gjør det mange islendinger elsker å gjøre når det er møkkavær ute: drar på bad. Jeg tilbringer fire timer på Laugar Spa , det beste i byen. Her sprades det rundt i slåbrok når man ikke tar ulike bad. Inne i avdelingen er det også en bar. Det mørke avslappingsrommet med peis i midten gjør unge Borgås trøtt.

Inneaktivitet i dårlig vær: Laugar Spa

Vinden avtar utpå ettermiddagen og en lunsj inntas på Svarta Kaffid (Laugavegur 54) før jeg går i hovedgaten Laugavegur og de små gatene omkring. På Island er det lite kjedebutikker og det er litt artig å gå innom de spesielle små butikkene som Reykjavik er kjent for.

Det er klart for pølseoppdrag. Den lille røde bua Bæjarins Beztu (Tryggvagata) er verdenskjent for sine spesielle pølser med tilbehør. Uheldigvis for meg ligger den ved havnen ut mot havet. Selv om vinden ikke er like sterk inne i sentrum kjennes den kraftig her. I et lite øyeblikk blir jeg faktisk kastet tilbake og på et bilpanser når jeg runder et hjørne. Men pølsa smakte godt (bortsett fra at det meste av sausen blåste av).

Bill Clinton har vært her. Det har Borgås også, etter å ha kavet på et bilpanser.

På vei tilbake til hotellet legger jeg turen innom en liten hyggelig café i gaten Skólavördustígur. Det er dumt jeg ikke kommer på navnet på stedet eller navnet på den meget hyggelige mannen som eier stedet. Jeg blir en stund for å slå av en prat om økonomiske nedgangstider og baristakultur.

Reisefølget mitt kommer, og etter en raskt tur opp i den mektige kirken igjen, går vi til restauranten for kvelden: Sjavarkjallarinn (Adalstræti 2). Her får vi mye mat for pengene, men vi er ikke veldig imponert og konkluderer med at de vil litt for mye. Kvelden avsluttes med et par glass på Laundromat cafe (Austurstræti 9).

Dag 3: Møte med en fotballfrue

Etter en frokost er det klart for en utfluktstur med buss. Vi skal ut i den ville og spesielle islandsnaturen. Spasere over kløften som skiller Europa og Nord-Amerika, kjøre igjennom det gamle tingsetet Thingvellir og videre til to av Islands største naturattraksjoner: Geysir og Gullfoss. Mektige naturopplevelser som virkelig anbefales. Men det vi kommer til å huske best fra denne turen er nok guiden på bussen som snakket meget dårlig engelsk. Her kan man velge å gråte eller le. Vi valgte det siste. Høydepunktet var nok når han i en halvtime forsøkte å forklare på engelsk, over høyttaler  hvordan islandshesten galopperer. Dette gjør han på barnehage-engelsk og med underfundige hestelyder. Det ble en lang, humørfylt dag med gode naturopplevelser.

Gullfoss. En av flere mektige naturopplevelser på Island.

Vi går for litt mer rustikt til middag denne kvelden på oppfordring fra den hyggelige mannen jeg snakket med i cafeen forrige kveld. Prir Frakkar (Baldursgata 14) serverer god islandsk mat i en liten intim kjeller. Matroen uteblir dessverre på grunn av en overberuset modell og fotballfrue (til en kjent islandsk spiller som har spilt på Lillestrøm) som rett og slett blir for mye for oss med vulgære bevegelser, slitsom dansing og høylytt skriking. Det er mulig det er hennes stjernestatus som er grunnen til at ikke servitørene kaster henne ut av stedet. God mat, men sorry: null tips fra oss.

Denne restauranten anbefales. Hvis fotballfruene holder seg unna.

Dag 4: Bading

På vei til flyplassen stopper vi opp og koser oss i noen timer. Vi rett og slett digger geotermisk velvære i 40 graders varmt kildevann i Den Blå Lagune. Det er alltid gøy når de største turistattraksjonene innfrir. Helt spesielt er det: det klare vannet med mektig natur rundt. Alle turistene som er her glemmer vi i noen timer. Dessuten er ikke november den største reisemåneden og det er mye plass i lagunen.

Et perfekt stopp på vei til flyplassen.

Fire dager er over på Island. Jeg vil garantert tilbake. Men da skal mye mer av øya oppleves.

Tur: Island, november 2012