Island: Da fotballfrua kom med vinden

Det er november 2012 og klart for langhelg på Island. Det går rykter om at et vindkast fra orkanen Sandy I USA kan komme over landet. Jeg er i det hele tatt litt usikker på om det er mulig, men reises må det uansett.

Dag 1: Mye lyd

Jeg kommer til Island sent på ettermiddagen torsdag og har et døgn alene i hovedstaden Reykjavik før reisefølget mitt kommer. Jeg sjekker inn på Guesthouse Sunna (Miðbær), som ligger meget sentralt i forhold til sentrum i Reykjavik. Det skal ikke så mye til, fordi Reykjavik er lite og man kommer seg overalt til fots. Hotellet er meget enkelt, med et hostel-preg. Men fint sted for bare å sove.

Rett ved hotellet ligger den mektige Hallgrimskirkja. Denne katedralen tok det ca 40 år å lage. Jeg tok heisen opp til klokketårnet og fikk en flott utsikt over et mørkt Reykjavik denne novemberettermiddagen. Jeg fikk et lite snev av hvor sterk vind det var over byen når jeg var oppe i klokketårnet. I det jeg stikker nesa ut av det ene vinduet får jeg pusteproblemer. Det hviner samtidig i tårnet.

Det er ikke dumt å ha denne kirka som nabo.

Denne helgen er det Iceland Airwaves i byen. Dette er Islands desidert største musikkfestival med mange artister på plakaten. De fleste cafeene og utestedene har enten artister eller diverse DJ's på scenene. Vi visste ikke dette før vi dro og har derfor ikke billetter til noen konserter. Jeg vandrer ned hovedgaten Laugavegur og glemmer et øyeblikk at det er vindfullt fordi jeg er mer opptatt av å komme meg forbi alle menneskene som er klare for musikkfestival.

Tid for mat. Målet er den beryktede burgersjappa Hamburgarabúllan (Geirsgata 1). Denne lille bua som ligger rett ved havnen er veldig populær blant islendinger. Burger'n er saftig og god, pommes frites gyldne. Men en favoritt? Litt usikker.

Islendingene mener at denne bula lager de beste burgerne

Barene er stapp fulle av mennesker på grunn av festivalen så dagen avsluttes på den eneste puben i byen. Det skal være hipt å gå ut på Island. Derfor er det egentlig deilig å slappe av med ordinære folk på helt ordinære Ölstofan (Vegamótastigúr 4).

Dag 2: Pølse og slåbrok 

Dagen starter med å jobbe seg frem. For nå er vinden enda sterkere og ustødige gamle mennesker har problemer med å holde seg på beina i gatene i Reykjavik. Samtidig som en frokost inntas på Café Paris (Austurstræti 14) blåser et helt tak av på nabobygningen. Det deler seg, og rett og slett jager folk bortover gata. Når jeg har kommet meg over sjokket, og går mot hotellet, prøver et veiskilt å jage meg litt.

Ute er det ikke mulig å gjøre noe. Hva gjør en kar da i påvente at reisefølget skal komme? Han gjør det mange islendinger elsker å gjøre når det er møkkavær ute: drar på bad. Jeg tilbringer fire timer på Laugar Spa , det beste i byen. Her sprades det rundt i slåbrok når man ikke tar ulike bad. Inne i avdelingen er det også en bar. Det mørke avslappingsrommet med peis i midten gjør unge Borgås trøtt.

Inneaktivitet i dårlig vær: Laugar Spa

Vinden avtar utpå ettermiddagen og en lunsj inntas på Svarta Kaffid (Laugavegur 54) før jeg går i hovedgaten Laugavegur og de små gatene omkring. På Island er det lite kjedebutikker og det er litt artig å gå innom de spesielle små butikkene som Reykjavik er kjent for.

Det er klart for pølseoppdrag. Den lille røde bua Bæjarins Beztu (Tryggvagata) er verdenskjent for sine spesielle pølser med tilbehør. Uheldigvis for meg ligger den ved havnen ut mot havet. Selv om vinden ikke er like sterk inne i sentrum kjennes den kraftig her. I et lite øyeblikk blir jeg faktisk kastet tilbake og på et bilpanser når jeg runder et hjørne. Men pølsa smakte godt (bortsett fra at det meste av sausen blåste av).

Bill Clinton har vært her. Det har Borgås også, etter å ha kavet på et bilpanser.

På vei tilbake til hotellet legger jeg turen innom en liten hyggelig café i gaten Skólavördustígur. Det er dumt jeg ikke kommer på navnet på stedet eller navnet på den meget hyggelige mannen som eier stedet. Jeg blir en stund for å slå av en prat om økonomiske nedgangstider og baristakultur.

Reisefølget mitt kommer, og etter en raskt tur opp i den mektige kirken igjen, går vi til restauranten for kvelden: Sjavarkjallarinn (Adalstræti 2). Her får vi mye mat for pengene, men vi er ikke veldig imponert og konkluderer med at de vil litt for mye. Kvelden avsluttes med et par glass på Laundromat cafe (Austurstræti 9).

Dag 3: Møte med en fotballfrue

Etter en frokost er det klart for en utfluktstur med buss. Vi skal ut i den ville og spesielle islandsnaturen. Spasere over kløften som skiller Europa og Nord-Amerika, kjøre igjennom det gamle tingsetet Thingvellir og videre til to av Islands største naturattraksjoner: Geysir og Gullfoss. Mektige naturopplevelser som virkelig anbefales. Men det vi kommer til å huske best fra denne turen er nok guiden på bussen som snakket meget dårlig engelsk. Her kan man velge å gråte eller le. Vi valgte det siste. Høydepunktet var nok når han i en halvtime forsøkte å forklare på engelsk, over høyttaler  hvordan islandshesten galopperer. Dette gjør han på barnehage-engelsk og med underfundige hestelyder. Det ble en lang, humørfylt dag med gode naturopplevelser.

Gullfoss. En av flere mektige naturopplevelser på Island.

Vi går for litt mer rustikt til middag denne kvelden på oppfordring fra den hyggelige mannen jeg snakket med i cafeen forrige kveld. Prir Frakkar (Baldursgata 14) serverer god islandsk mat i en liten intim kjeller. Matroen uteblir dessverre på grunn av en overberuset modell og fotballfrue (til en kjent islandsk spiller som har spilt på Lillestrøm) som rett og slett blir for mye for oss med vulgære bevegelser, slitsom dansing og høylytt skriking. Det er mulig det er hennes stjernestatus som er grunnen til at ikke servitørene kaster henne ut av stedet. God mat, men sorry: null tips fra oss.

Denne restauranten anbefales. Hvis fotballfruene holder seg unna.

Dag 4: Bading

På vei til flyplassen stopper vi opp og koser oss i noen timer. Vi rett og slett digger geotermisk velvære i 40 graders varmt kildevann i Den Blå Lagune. Det er alltid gøy når de største turistattraksjonene innfrir. Helt spesielt er det: det klare vannet med mektig natur rundt. Alle turistene som er her glemmer vi i noen timer. Dessuten er ikke november den største reisemåneden og det er mye plass i lagunen.

Et perfekt stopp på vei til flyplassen.

Fire dager er over på Island. Jeg vil garantert tilbake. Men da skal mye mer av øya oppleves.

Tur: Island, november 2012

Liste: Fem spesielle steder å sove på reise

Jeg åpner herved en ny "spalte" i bloggen: lister. Når man er på reise er det ikke alltid ting går som planlagt. Spesielt ikke hvis man er litt på farten og ikke har planlagt godt nok. Jeg har prøvd å tenke igjennom steder litt utenom det normale, der jeg har måttet overnatte. I bloggens første liste skriver jeg derfor om fem spesielle steder å sove.

1, Apetiss i hengekøye, Tikal

Tikal i Guatemala er i dag et mektig bevis på mayakulturen som hadde sin storhetstid mellom år 200 og 900. Dypt inne i jungelen finner man templer og ruiner etter mayaindianerne. For turister er det vanlig å melde seg på turer som går inn til ruinene tidlig tidlig på morgenen. Dette for å se solen stå opp over de mektige templene. En del av pakka er å sove natten før i hengekøyer i jungelen. Apene er ikke så glad i gjestene og markerte det ved å tisse på meg mens jeg prøvde å sove i hengekøyen.

2, Rundkjøring i Calais, Frankrike

18 år og på Interrail. 18 år og uten evne til å planlegge. Det å komme sent frem til en lite sted uten noen overnattingsplaner betyr at man må ta det man får. Denne natten ble det rett og slett en rundkjøring. Heldigvis var det noen busker der som skjulte oss litt...

3, Utenfor Victoria Station, London

Fortsatt 18 år og på Interrail. Fortsatt 18 år og uten evne til å planlegge. Og stokk dum. Ingen ork til å finne overnatting sent på kvelden fører rett og slett til at en gjeng på tre norske unge gutter velger å sove utenfor Victoria Station, i sammen med uteliggere. Beklager, mamma.

4, I himmelseng i Provence

Denne er faktisk ikke dum eller farlig. Denne er bare heldig. Det som er dumt er at man ikke planlegger overnatting på forhånd når man velger å dra på bilferie i Provence i juli. Etter kjøring i flere timer på leting etter et sted å overnatte, er det kun en mann som driver et lite pensjonat som har et rom og én seng igjen til tre venner som er på tur. To stykker får dele himmelsengen og siste mann må ligge på feltseng i enden. Fantastisk utsikt til dalen og svømmebasseng rett utenfor rommet.  Heldige var vi.

5, I en toseter på vei til karneval, Brasil

Februar er karnevalstid i Brasil og da er det dumt å ikke reservere plass på busser. Turen fra Rio De Janeiro til Salvador tar ca 36 timer... Vi får de to siste plassene på bussen, som er klistret opp til ryggen på sjåføren. Vi skjønner raskt hvorfor turen er billig og at den tar så  lang tid. Det er en vanlig rutebuss som kunne kjørt strekningen Oslo-Drammen, men enda smalere. Beina kan ikke strekkes ut men må bøyes hele veien. Slik skal vi prøve å sove i 36 timer. Noe som krydrer hele turen er selvfølgelig den tette doen og alle barna som blir bilsyke og kaster opp i setene.

Et bra sted å spise: The Providores & Tapa Room, London

Hvor skal man gå å spise i London? Et godt tips for kvalitetsmat og god vin er The Providores & Tapa Room i Marylebone.

Dette stedet er delt. I underetasjen serveres det berømt tapas. I andre etasje, der vi valgte å reservere bord, befinner det seg en nydelig liten restaurant som spesialiserer seg på fusion food. Lokalet ser ut som en liten leilighet,  og stedet blir intimt med de få bordene som befinner seg her.

Chefen på denne restauranten er fra New Zealand og derfor er det kun New Zealandsk vin vi finner på kartet. Vi drakk en nydelig Syrah til maten vår.

På middagsmenyen kan du velge å spise enten to, tre, fire eller fem retter. Vi valgte fire retters middag med dessert. Maten her er meget original og smaker guddommelig. Noe av det som anbefales er de chiliglanserte gulrøttene, løkpureén og briochekrutonger av valnøtter. De nydelige skotske kamskjellene, sammen med limeris, satsuma og koriandersalat, var en höjdare for meg.

Stedet er også bra for brunch på lørdager og søndager. Men gjør det til en fullkommen kveld og kjør flere retter!

Sted:  The Providores & Tapa Room, Marylebone, London
Adresse: 109 Marylebone High St. W1

Vin og slåbrok i Napa Valley

Det er oktober og på vår to uker lange ferie i San Fransisco og områdene rundt legger vi opp til en fire dagers tur til vindistriktet Napa Valley.

98% av all vineksport fra USA kommer fra California,og da er det Napa Valley, Sonoma og Mendocina som gjelder. Napa Valley er den største med over 400 små og store vingårder. Dalen er dog ikke så stor og du kan kjøre igjennom hele på 3-4 timer med noen vinstopp. Vi velger derimot å ta det litt mer piano.

Når det gjelder vindruer er Zinfandel, eller Primitivo som den kalles i Europa, den mest kjente i California. Av denne druen lages det ulik type vin. Men i tillegg produseres det vin av de kjente blå druene Cabernet Sauvignon, Shiraz og Pinot Noir og de grønne Chardonnay og Riesling.

Napa Valley er egentlig ikke så stor. Du kommer deg igjennom den på bare noen få timer med vinstopp. Vi gjorde stopp i Napa by, Yountville og Calistoga i tillegg til et par tilfeldige stopp underveis. For lite turister, god vin og mye sjarm anbefales "Calistoga" helt nord.

Etter å ha leid bil i San Fransisco legger vi ut på turen mot Napa Valley. Vårt første stopp blir Napa by. Den største byen i dalen. Vi legger oss inn på et motell til en billig penge: Chablis in (3360 Solano Ave.). Det er bare en kort tur ned til sentrum og vi tilbringer kvelden på en liten vinbar der vi drikker noen av dalens utvalgte.

Bil er billig å leie i USA, og du får mye for pengene. 

Neste dag er det klart for det store prosjektet. Når ettermiddagen kommer er byen Calistoga målet. Før det gjelder det å plukke ut noen gode vinsteder for prøvesmaking. Vi merker ganske raskt at vin er big business i Napa Valley. De fleste stedene kombinerer vinsmaking og souvenirshop, og vinsmaking koster ikke lite. Vi gjør et par random vinstopp langs hovedveien i dalen, Silverado Trail. Ingen av oss er ultimate vinkjennere, men vi er foreløpig ganske enige om at vinene vi smaker på er ganske like på smak og skiller seg ikke ut på noen spesiell måte. Vi leter litt etter det mer autentiske når vi kjører videre opp dalen.

En del steder oppover dalen kombinerer vinsmaking og massive souvenirshops. 

Et italiensk slott i Napa Valley er kanskje ikke det mest autentiske i dette området, men allikevel lar vi oss fascinere av Castello Di Amoroso (4045 N St. Helena Highway). Et italiensk slott som er bygget av en amerikaner som rett og slett har hentet stein fra Italia til å bygge. Det er sååå kommersielt og dyrt, men allikevel litt artig å besøke de ulike rommene, bakgårdene, tårnene og vinkjellerne. Sjarmen og omgivelsene gjør mer inntrykk enn vinene vi smaker på.

Selvfølgelig finnes det et italiensk slott i Napa!

Vi nærmer oss hotellet vårt for natten når vi ennå leter etter det autentiske. Vi er litt skuffet og skulle ønske at vi fikk smake på litt mer vin med særpreg. Rett før vi ankommer Calistoga, den lille byen helt nord i dalen, plukker vi heldigvis opp et tips: vingården til Vincent Arroyo (2361 Greenwood Ave, Calistoga). Vinsmakingen foregår i Vincent's garasje. Noe som er helt ulikt de andre stedene vi har vært. Her er det ingen souvenirshop. Alt er lite og menneskene få. Vi får vite at vinene til Mr. Arroyo er meget populære blant amerikanere og 75% av produksjonen blir solgt før det går på flasker! Vinen eksporteres kun til Japan (av en eller annen merkelig grunn), ellers kan den kun kjøpes her! Petite Sirah er signaturvinen på denne lille sjarmerende vingården, men her lages det også Chardonnay, Cabernet, Merlot og Sangiovese.

Den er kun en adresse som gjelder i Napa: 2361 Greenwood Ave

Selveste Mr. Arroyo tar oss i mot i garasjen. Det er sent på ettermiddagen og vi tenker at det vil bli vanskelig å få en tur. Men sjefen sjøl er en vennlig (og litt brisen) kar som tar oss med på en liten tur bak i kulissene. Så starter gratis (!) vinsmaking. Det tar ikke mange sekundene før vi skjønner at vi har kommet til høydepunktet på vår vintur. Vinene smaker noe helt annerledes enn det vi har smakt tidligere i dag. Vi legger en plan om å kjøpe noen flasker hver for å avslutte dagen med en vinaften på hotellet for så å komme tilbake om to dager for å kjøpe opp kvota vår.

Gyldne dråper i garasjen til Vincent Arroyo.

Bare noen få minutter fra Vincent Arroyo ligger vårt hotell som skal huse oss i to netter: Dr. Wilkinson's Motel (1507 Lincoln Ave, Calistoga). Vi vet ikke så mye om hotellet før vi bestiller det. Men vi merker fort at dette er et SPA-hotell. Derfor tilbringes kvelden i hotellets slåbrok mens vi nyter Arroyos viner. Store deler av kvelden brukes på å ta det rette stemningsbildet av tre kamerater i slåbrok som nyter god vin. Det ble heldigvis en fantastisk avslutning på vår ferd oppover dalen.

Neste dag gjør vi noen små utflukter i nærområdene og blir litt bedre kjent med Calistoga. Det tar ikke lang tid. Calistoga er en liten søvnig by med én hovedgate. Her er et par butikker, bensinstasjon og én bar: Susies Bar. Det er ikke mange turister som kommer så langt nord opp i Napa Valley. Men vi er glade for at vi har gjort det. Det er deilig å være litt unna det største turisttråkket og heller nyte god vin og byoriginaler.

Calistoga er en deilig søvnig by. Men se opp for toget som krysser den ene hovedgata.

Området rundt byen er kjent for sin aske fra vulkanen Mt. Saint Helena. Av denne lages det leire som skal være helsefrembringende, og derfor er Calistoga og områdene rundt kjent for sine mudbath. Siden vi nyter hotellets slåbrok tenker to av oss at vi like gjerne kan hoppe i møkka. Derfor tilbringer vi ca. tre timer på hotellets mudbath. Ingen av oss har erfaring med SPA og vi føler vel oss litt utilpass der vi går rundt nakne fra stasjon til stasjon. Men vi kommer raskt inn i det og nyter badekaret med møkk, boblebad, badstu og massasje.

Noen ganger må du bare ta "hele pakka". Har ingen annen unnskyldning.

Før vi kjører tilbake til San Fransisco neste dag kjøper vi opp kvota hos Vincent Arroyo, lykkelige over at vi fant gullet i Napa Valley. Men litt triste over at vi ikke vil få tak i disse flaskene igjen, med mindre vi drar tilbake hit.

Tur: San Fransisco og Napa Valley, oktober 2010

Månedens drømmereise, mars 2013: Big Bend, Texas, USA

Amerika blir neppe mer storslagent enn ved Big Bend, nasjonalparken som ligger i grenselandet mellom USA og Mexico. Til tross for at dette er en av de største av alle nasjonalparkene i USA, er det også en av de minst kjente og besøkte.

Parkens sørlige del løper langs Rio Grande, elven som utgjør grensen mot Mexico, og her ligger USAs største del av Chihuahua-ørkenen. Klimaet varierer mye mellom de lave område, der det kan bli veldig varmt om sommeren, og de høye Chisos-fjellene. Dette bidrar til stor variasjon både når det gjelder vegetasjon og dyreliv.

Aktiviteter: fotturer, guidede turer, kulturworkshops og forelesninger, kaltring, sykling, ridning og padling
.
Filmer med landskap her i fra:
No Country for Old Men og Paris, Texas.

Et sted jeg drar tilbake til: Granola, København

De siste seks årene har jeg reist på weekendtur til København. Derfor besøker jeg ofte de faste stedene samtidig som noe nytt oppdages hver gang. De fire siste årene har jeg spist frokost eller lunsj hver dag på Granola i bydelen Vesterbro.

Frokost serveres her hele dagen og så vidt jeg vet er dette det eneste stedet i byen med rødgrøt på menyen. En klassiker er å bestille en morgenmad-tallerken der du får egg, drikke, frukt og godt dansk brød med fantastisk ost og skinke. En annen favoritt er de gode shakene i forskjellige smaker.

Caféen ligger i lokalene til en gammel grønnsaksbutikk og hele lokalet er i 1930-talls stil. Alle detaljene er i originalmaterialer, som for eksempel innfarget glass på hyllene, hundre år gammel stripete tapet fra en antikvitetsbutikk i Frankrike og store industrilamper fra en Land Rover-fabrikk i England.

Aldri en tur til København uten å spise på Granola!

Adresse: Værnedamsvej 4, Vesterbo

5 favoritter i Barcelona

Barcelona er en by jeg stadig vender tilbake til. Her er fem favoritter som anbefales:

1, Gràcia

Bydelen Gràcia må jeg alltid besøke. Bydelen ligger nord i Barcelona og har mange små plasser og trange gater. I tillegg bidrar de mange kafè-, bar og restaurantene til et yrende liv i bydelen. Bydelen har et litt gammelt preg, og jeg tør å påstå at det må være et av stedene i byen som har minst turister. Derfor praktiserer de også siesta her oppe. Ettermiddag og kveld er dermed de beste tidspunktene å vanke her.

Det er de innbydende små plassene som har gjort Gràcia så populær blant innbyggerne i Barcelona. Kveldene på Placa del Sol eller Placa de la Virreina er alltid like hyggelige med uteserveringene. I tillegg til det stemningsfulle kan man også gjøre gode kjøp i de små butikkene.

2, Cerveseria Catalana

Dette stedet ligger i bydelen L'eixample og er bra for både frokost, lunsj og middag. Fra lunsj og ut dagen serverer de nydelig tapas til gode priser. De to gangene jeg har vært der (på kveld) har stedet vært stapp fullt og vi har måttet vente lenge på bord. Men det var det vel verdt!

Adresse: La Rambla de Catalunya 18

3, El Xampanyet

De fleste kommer hit for å spise ansjos som serveres med en spesiell saus. Men i tillegg er dette en cavabar som oser av hygge. Den er liten og trang, men med masse sjarm. El Xampanyet serverer også mye annen god tapas. Ligger i bydelen El Born.

Adresse: Carrer de Montcada 22

4, Sagrada Familia

Det er umulig å ikke ha dette som en favoritt. Det morsomme med å ha vært på besøk i Barcelona over flere år har vært å se utviklingen på byggingen av denne uferdige katedralen. På mitt første besøk nøt jeg praktbygget utenfra og fikk samtidig gå opp i de høye tårnene. Innvendig var det lite å se. Når jeg var der sist gang hadde mye skjedd innvendig og jeg ble mektig imponert over både arkitektur og størrelser. Ferdigstillelse av den nygotiske katedralen er satt til år 2022. Tidenes turistattraksjon?

Adresse: Carrer Mallorca 401

5, Bar Marsella

Dette er en bar med sjel. Denne baren, som ligger i bydelen El Raval, åpnet i 1820 og sies å være den aller første baren som åpnet i byen. Den har hatt besøk av kjente personer som Gaudí, Picasso, Dalí og ikke minst Ernest Hemingway som elsket absint. Denne baren er en av de få barene i byen som serverer absint. Men her kan du nyte annen god drikke også.

Det sies at baren ikke har blitt pusset opp siden slutten av 1800-tallet. Tapeten faller ned, støvet ligger som et tykt lag i kriker og kroker og gulvet knirker. Gamle lys og flasker står fremme. Denne baren tar deg med tilbake i tid.

Adresse: Carrer de Sant Pau 65