Dag 1: Mye lyd
Jeg kommer til Island sent på ettermiddagen torsdag og har et døgn alene i hovedstaden Reykjavik før reisefølget mitt kommer. Jeg sjekker inn på Guesthouse Sunna (Miðbær), som ligger meget sentralt i forhold til sentrum i Reykjavik. Det skal ikke så mye til, fordi Reykjavik er lite og man kommer seg overalt til fots. Hotellet er meget enkelt, med et hostel-preg. Men fint sted for bare å sove.
Rett ved hotellet ligger den mektige Hallgrimskirkja. Denne katedralen tok det ca 40 år å lage. Jeg tok heisen opp til klokketårnet og fikk en flott utsikt over et mørkt Reykjavik denne novemberettermiddagen. Jeg fikk et lite snev av hvor sterk vind det var over byen når jeg var oppe i klokketårnet. I det jeg stikker nesa ut av det ene vinduet får jeg pusteproblemer. Det hviner samtidig i tårnet.
 |
| Det er ikke dumt å ha denne kirka som nabo. |
Denne helgen er det Iceland Airwaves i byen. Dette er Islands desidert største musikkfestival med mange artister på plakaten. De fleste cafeene og utestedene har enten artister eller diverse DJ's på scenene. Vi visste ikke dette før vi dro og har derfor ikke billetter til noen konserter. Jeg vandrer ned hovedgaten Laugavegur og glemmer et øyeblikk at det er vindfullt fordi jeg er mer opptatt av å komme meg forbi alle menneskene som er klare for musikkfestival.
Tid for mat. Målet er den beryktede burgersjappa Hamburgarabúllan (Geirsgata 1). Denne lille bua som ligger rett ved havnen er veldig populær blant islendinger. Burger'n er saftig og god, pommes frites gyldne. Men en favoritt? Litt usikker.
 |
| Islendingene mener at denne bula lager de beste burgerne |
Barene er stapp fulle av mennesker på grunn av festivalen så dagen avsluttes på den eneste puben i byen. Det skal være hipt å gå ut på Island. Derfor er det egentlig deilig å slappe av med ordinære folk på helt ordinære Ölstofan (Vegamótastigúr 4).
Dag 2: Pølse og slåbrok
Dagen starter med å jobbe seg frem. For nå er vinden enda sterkere og ustødige gamle mennesker har problemer med å holde seg på beina i gatene i Reykjavik. Samtidig som en frokost inntas på Café Paris (Austurstræti 14) blåser et helt tak av på nabobygningen. Det deler seg, og rett og slett jager folk bortover gata. Når jeg har kommet meg over sjokket, og går mot hotellet, prøver et veiskilt å jage meg litt.
Ute er det ikke mulig å gjøre noe. Hva gjør en kar da i påvente at reisefølget skal komme? Han gjør det mange islendinger elsker å gjøre når det er møkkavær ute: drar på bad. Jeg tilbringer fire timer på Laugar Spa , det beste i byen. Her sprades det rundt i slåbrok når man ikke tar ulike bad. Inne i avdelingen er det også en bar. Det mørke avslappingsrommet med peis i midten gjør unge Borgås trøtt.
 |
| Inneaktivitet i dårlig vær: Laugar Spa |
Vinden avtar utpå ettermiddagen og en lunsj inntas på Svarta Kaffid (Laugavegur 54) før jeg går i hovedgaten Laugavegur og de små gatene omkring. På Island er det lite kjedebutikker og det er litt artig å gå innom de spesielle små butikkene som Reykjavik er kjent for.
Det er klart for pølseoppdrag. Den lille røde bua Bæjarins Beztu (Tryggvagata) er verdenskjent for sine spesielle pølser med tilbehør. Uheldigvis for meg ligger den ved havnen ut mot havet. Selv om vinden ikke er like sterk inne i sentrum kjennes den kraftig her. I et lite øyeblikk blir jeg faktisk kastet tilbake og på et bilpanser når jeg runder et hjørne. Men pølsa smakte godt (bortsett fra at det meste av sausen blåste av).
 |
| Bill Clinton har vært her. Det har Borgås også, etter å ha kavet på et bilpanser. |
På vei tilbake til hotellet legger jeg turen innom en liten hyggelig café i gaten Skólavördustígur. Det er dumt jeg ikke kommer på navnet på stedet eller navnet på den meget hyggelige mannen som eier stedet. Jeg blir en stund for å slå av en prat om økonomiske nedgangstider og baristakultur.
Reisefølget mitt kommer, og etter en raskt tur opp i den mektige kirken igjen, går vi til restauranten for kvelden: Sjavarkjallarinn (Adalstræti 2). Her får vi mye mat for pengene, men vi er ikke veldig imponert og konkluderer med at de vil litt for mye. Kvelden avsluttes med et par glass på Laundromat cafe (Austurstræti 9).
Dag 3: Møte med en fotballfrue
Etter en frokost er det klart for en utfluktstur med buss. Vi skal ut i den ville og spesielle islandsnaturen. Spasere over kløften som skiller Europa og Nord-Amerika, kjøre igjennom det gamle tingsetet Thingvellir og videre til to av Islands største naturattraksjoner: Geysir og Gullfoss. Mektige naturopplevelser som virkelig anbefales. Men det vi kommer til å huske best fra denne turen er nok guiden på bussen som snakket meget dårlig engelsk. Her kan man velge å gråte eller le. Vi valgte det siste. Høydepunktet var nok når han i en halvtime forsøkte å forklare på engelsk, over høyttaler hvordan islandshesten galopperer. Dette gjør han på barnehage-engelsk og med underfundige hestelyder. Det ble en lang, humørfylt dag med gode naturopplevelser.
 |
| Gullfoss. En av flere mektige naturopplevelser på Island. |
Vi går for litt mer rustikt til middag denne kvelden på oppfordring fra den hyggelige mannen jeg snakket med i cafeen forrige kveld. Prir Frakkar (Baldursgata 14) serverer god islandsk mat i en liten intim kjeller. Matroen uteblir dessverre på grunn av en overberuset modell og fotballfrue (til en kjent islandsk spiller som har spilt på Lillestrøm) som rett og slett blir for mye for oss med vulgære bevegelser, slitsom dansing og høylytt skriking. Det er mulig det er hennes stjernestatus som er grunnen til at ikke servitørene kaster henne ut av stedet. God mat, men sorry: null tips fra oss.
 |
| Denne restauranten anbefales. Hvis fotballfruene holder seg unna. |
Dag 4: Bading
På vei til flyplassen stopper vi opp og koser oss i noen timer. Vi rett og slett digger geotermisk velvære i 40 graders varmt kildevann i Den Blå Lagune. Det er alltid gøy når de største turistattraksjonene innfrir. Helt spesielt er det: det klare vannet med mektig natur rundt. Alle turistene som er her glemmer vi i noen timer. Dessuten er ikke november den største reisemåneden og det er mye plass i lagunen.
 |
| Et perfekt stopp på vei til flyplassen. |
Fire dager er over på Island. Jeg vil garantert tilbake. Men da skal mye mer av øya oppleves.
Tur: Island, november 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar